Når vi skal fortelle at noen eier noe, kan vi bruke eiendomspronomen.
Hvert personlige pronomen har et eiendomspronomen.
Hvert personlige pronomen har et eiendomspronomen.
| Personlige pronomen | Eiendomspronomen |
| jeg | min/mitt/mine |
| du | din/ditt/dine |
| han | hans, sin/sitt/sine |
| hun | hennes, sin/sitt/sine |
| vi | vår/vårt/våre |
| dere | deres |
| de | deres, sin/sitt/sine |
Du må tenke på to ting når du bruker eiendomspronomen:
1) Hvem eier noe? Det bestemmer hvilket eiendomspronomen du skal bruke.
«Jeg eier huset.» Fordi jeg eier, må vi bruke eiendomspronomenet min.
2) Hva eier de? Det bestemmer hvilken form av eiendomspronomenet du skal bruke.
«Jeg eier huset» Fordi det er huset jeg eier, må vi bruke formen mitt.
Eksempler
| Jeg eier bilen. | Bilen er min. |
| Jeg eier huset. | Huset er mitt. |
| Jeg eier avisene. | Avisene er mine. |
| Du eier boken. | Boken er din |
| Du eier bordet. | Bordet er ditt. |
| Du eier bøkene. | Bøkene er dine. |
| Vi eier koppen. | Koppen er vår. |
| Vi eier bildet. | Bildet er vårt. |
| Vi eier jakkene. | Jakkene er våre. |
3.person entall og flertall.
Når vi skal fortelle at han, hun eller de eier noe, må vi velge mellom hans, hennes, deres og sin/sitt/sine.
Enkel forklaring
Hvis vi skal fortelle at han, hun eller de liker noe de eier selv, må vi bruke eiendomspronomenet ”sin”.
| Stian eier en bil. | Stian liker bilen sin |
| Petter eier en bil. | Stian liker bilen hans. |
Når du bruker ”sin”, må du bøye på samme måten som når du bruker ”min” og ”din”.
| Jeg liker bilen min. | Jeg liker huset mitt. | Jeg liker skoene mine. |
| Hun liker bilen sin. | Hun liker huset sitt. | Hun liker skoene sine. |
| De liker bilen sin. | De liker huset sitt. | De liker skoene sine. |
| Tror du Per liker den jakken han eier? | = | Tror du Per liker jakken sin? |
| Tror du Ole liker den jakken Per eier? | = | Tror du Ole liker jakken hans? |
Grammatisk forklaring
1) Hvis subjektet i setningen eier objektet, må du bruke en form av sin.
”Hun kjøper is til barna sine.” Hun er subjekt, og hun ”eier” barna.
2) Sin kan aldri være en del av subjektet i setningen.
”Hun og barna hennes kjøper is.” Her er eiendomspronomenet en del av subjektet, og derfor er det umulig å bruke sin.
3) Når vi bruker ordet «det» som subjekt, kan vi aldri bruke sin. («Det» er et tomt ord som ikke kan eie noe.)
«Det er bilen hennes» «Det er skoene hans» «Det er huset deres.»